tirsdag 4. november 2014

Frykten fra petroleumsbransjen

14. oktober skrev jeg et Innspill i Hammerfestingen rettet mot frykten som begynte å gro hos enkelte relatert til kutt i stillinger i olje og gass bransjen.

Deler den med dere her.







Jeg kjente et snev av frykt, et snev av redsel, for at verden skulle spoles tilbake til år 2000 og alle de glade menneskene i Hammerfest pakket tingene sine og flyttet fra hus og hjem. Kjente du det?

Nyhetene om nedbemanning, oppsigelser og reduserte budsjett har den siste tiden preget media. Tro om man burde spare litt mer hver måned? Tro hvem som mister jobbene fremover? Må man flytte fra byen for å få arbeid? Hva skjer med boligprisene? Har du tenkt ett eller flere av disse spørsmålene? Stopp!

Det er mindre enn seks måneder siden vi skrev om optimisme og attraktivitet i media.
Hammerfest var kåret til området i Norge med mest optimistiske personer av Dine Penger i vår. Jeg skrev i Innspillet i april om gleden over å se lys i tidligere mørke lokaler, og om bedrifter som så verdien av å snu netthandel fra en trussel til en mulighet. Bedrifter så muligheter og en lysende fremtid i nord, og i Hammerfest. Alt dette er mindre enn seks måneder siden. Da stiller jeg spørsmålene: Er det slik at det er helsvart nå? Er optimismen lagt død og attraktiviteten for Hammerfest som bosted dalende?

Mitt svar på dette er: overhodet ikke! Men det er en tøff tid for leverandørbedrifter innen oljebransjen når operatørselskapene skjerper sine budsjetter og rydder i sine organisasjonsformer. Situasjonen er imidlertid ikke så alvorlig for bransjen at den kan kalles en krise. Arvid Jensen la dette godt frem i et intervju i forrige ukes avis da han femmet budskapet om at vi ikke kan unngå kraftig vekst i fremtidens Hammerfest.

Det kan gi store ringvirkninger å være redd. Dersom frykten setter seg hos de unge, kan det fort være at de velger å utdanne seg innen andre fagfelt enn det markedet faktisk har behov for fremover og bedrifter kan ende opp med å kutte i antall lærlingplasser. Dette kan medføre at vi ikke evner å møte den utviklingen som fremtiden bringer oss. Jeg tror nemlig ikke at Polarbase vil snu driften sin tilbake til produksjon av fiskekasser og salg av snøskutere, men kanskje noen andre bedrifter må se seg etter alternative inntektskilder, iallfall i en periode inntil aktiviteten tar seg opp igjen.

Det er ikke lett å spå fremtiden, verken for bedriftsledere eller markedsanalytikere. Slike endringer vil vi også oppleve i fremtiden. Slik det ser ut nå vil vi ha en betydelig aktivitet i Barentshavet de neste 30-50 årene, og noe av denne aktiviteten vil gi ringvirkninger i Hammerfest. Dessverre har ikke aktiviteten vært like raskt voksende som kanskje noen bedrifter hadde planlagt for, og det er blant annet dette vi nå ser ringvirkninger av.

Vi bør nå gå sammen om å fremme de gode historiene og vise hverandre mulighetene som ligger i dagens marked. For det er ikke slik at tiden spoles tilbake til år 2000. I dag har vi blant annet boreaktivitet i Barentshavet året rundt som krever sitt av Hammerfest, det er fortsatt økning i befolkningstallene i byen vår og attraktiviteten er etter det jeg kjenner økende både blant unge og eldre. Med det nye omsorgssenteret som kommer i batteriparken øker attraktiviteten for å bli gammel i byen vår, og det er fortsatt stor interesse blant unge å utdanne seg for å kunne ta arbeid i hjembyen sin i fremtiden.