Jeg jobber som Markeds- og HMSK-sjef hos Gagama Elektro. I November ble jeg utfordret til å skrive en artikkel i Næringsrapport som omhandler veien Gagama Elektro har gått for å kunne levere direkte til Statoil.
Les artikkelen her:
Følelsen av stolthet bredde seg da mailen kom tikkende inn i januar 2016. Gagama Elektro var pre-kvalifisert som kategori 1 leverandør til Statoil.
Etter en periode med intenst arbeid for å innarbeide rutiner og prosedyrer i bedriften kom belønningen. Vi hadde nådd målet. Et arbeid som hele bedriften hadde stått bak. Lærlinger, montører, teknikere, lager- og administrasjonspersonell, ledelsen og styret. Alle i bedriften har bidratt til å skape en HMS-kultur som ble anerkjent hos operatørselskapet Statoil. Vi fikk et kvalitetsstempel og fikk muligheten til å levere tilbud på jobber direkte til Statoil.
Arbeidet ble utført i tett oppfølging igjennom LUNN-programmet. Leverandørutvikling Nord-Norge (LUNN) er et utviklingsprogram som har som mål å løfte Nord-Norsk leverandørindustri. Det er flere parter med å drive og løfte programmet fra kunnskapsmiljøer i nord. Programmet er finansiert av Statoil og Innovasjon Norge, som også er prosjekteiere. I tillegg til disse er Petro Arctic med i styringsgruppen for programmet.
Igjennom LUNN-programmet oppnådde Gagama Elektro et kompetanseløft både igjennom pre-kvalifiseringsprogrammet, men også igjennom en rekke kursing innen HMS, Kvalitetssikring og prosjektledelse. Deltakelsen bidro til å bygge en HMS-kultur i bedriften, som blant annet satte fokus på at HMS er noe vi gjør og ikke et system vi henter frem når vi har bruk for det.
Bedriften gir fortsatt tilbud på samme typer jobber som før. Både til private, næringslivet og det offentlige. Nå kan vi også gi pris på oppdrag direkte for Statoil. Den største forskjellen er at kvaliteten og sikkerheten i arbeidet, uansett hvem som er kunde, er forbedret og blir satt i fokus også i fremtiden.
Det hele startet for Gagama Elektro i 1947, da gründer Petter Gagama etablerte elektrobedriften sin i Hammerfest. Fokuset den gang var å bygge opp Hammerfest etter krigen, og elektriske anlegg ble både installert for næring og private. Etter hvert kom også forespørsler om arbeid på de mange båtene som kom til kai i Hammerfest, og dermed var også det maritime markedet en del av bedriftens område.
Bedriften måtte tilpasse seg etter markedet, og tilegnet seg den nødvendige kunnskapen for å utførte de nye oppdragene. Slik er det fortsatt.
I 2002 fikk Gagama Elektro det første oppdraget på Melkøya relatert til Hammerfest LNG. Sendestasjon skulle demonteres og flyttes. Etter den tid har bedriften utført oppdrag som underleverandør både i drifts- og vedlikeholdsperioder.
Med petroleumsnæringen kom nye kunder som stilte strengere krav til dokumentasjon og HMS. Gagama Elektro har hatt HMS-system siden 1990-tallet, og så at systemet måtte utvides og integreres i større grad enn tidligere.
Vi ser at også andre kunder kommer etter med tilsvarende krav som man har sett fra oljeindustrien.
Blant annet Veidekke Entreprenør som også krever av sine underleverandører at de er pre-kvalifisert. Ut fra dette ser vi nødvendigheten i de grep bedriften har gjort i forhold til å bli pre-kvalifisert.
Petroleumsnæringen kom til Barentshavet med Snøhvitprosjektet, og allerede siden tidlig 2000-tallet har Gagama Elektro bidratt som underleverandør for den nye næringen. Med denne bransjen kom det også nye og mer krevende kunder til nord. Kunder som satte krav til ny og høyere kompetanse. For å møte denne muligheten valgte Gagama Elektro å utvikle bedriften, og økte fra 25 til om lag 50 ansatte i perioden 2000-2015.
Den største rekrutteringskanalen har i alle år vært igjennom lærlingordninger. Blant bedriftens om lag 50 ansatte har 50% tatt ett eller flere fagbrev hos Gagama Elektro. I 2015 gikk fagbrevkandidat nummer 50 opp til fagbrev og bedriften ble kåret til Årets Lærebedrift av Finnmark Fylkeskommune.
Tilgangen på fagarbeidere og riktig kompetanse er svært viktig for bedrifter i Nord-Norge for å være konkurransedyktig å møte de nye markedsmulighetene som er kommet med petroleumsnæringen. Igjennom satsning på lærlinger bygger man langsiktig konkurransekraft ved å øke kompetansen og være i stand til å ta stadig mer avanserte oppdrag, hvor man tidligere var nødt til å hente inn spisskompetanse fra andre deler av landet.
En av de største utfordringene næringslivet i Finnmark møter er mangelen på gode støtteordninger for å ta inn såkalte «voksne lærlinger». Dette er de elevene som har valgt feil utdanning eller ramlet ut av utdanningssystemet i løpet av sine 4 rettighetsår. De som bestemmer seg senere i livet eller ønsker å utdanne seg i en ny retning har utfordring med å få skoleplass. De elevene som får skoleplass møter en ny utfordring når de skal søke om lærlingplass ute i bedriftene. Det finnes nemlig ikke gode støtteordninger som motiverer bedriftene til å ta inn såkalte «voksne lærlinger» på samme måte som elevene som går innen sine 4 rettighetsår har. Vi trenger også de «voksne lærlingene» i tiden som kommer for å møte markedets behov. Nord-Norge venter stor utvikling i årene som kommer, både relatert til petroleum og maritime næringer.
I en tid hvor store deler av Norges petroleumsnæring opplever utfordringer har Gagama Elektro fått direkteleveranser til Norges største operatørselskap. Operatørene har endret sin kontraktstruktur og har økt fokus på kostnadsbilde og bruk av lokal kompetanse. Dette under forutsetning at lokale leverandører kan konkurrere på pris og kvalitet. Vi tar ikke hvileskjær. HMSK er en evinnelig prosess som man aldri kan si seg ferdig med.
Petroleumstiden er bare så vidt begynt i nord. Med Snøhvit og Goliat i drift, og kommende utvikling av Johan Castberg, Alta/Gotha og Wisting vil behovet for kompetanse øke betraktelig i årene som kommer. Men det vil være svingninger i dette markedet, som vi også ser i andre marked, også i fremtiden. Det er derfor viktig å ha flere ben å stå på, og ivareta både privatkunder og næringslivet.
